Polen, 1951. Etter en fuktig natt ute med to fremmede menn, ender kabaretsangeren Tonia opp i et militærfengsel. Her blir hun utsatt for avhør, og settes i fengsel, uten å få vite hvorfor. Vi følger henne gjennom flere år, hvor hun blir utsatt for gjentatte ydmykelser og tortur, i et forsøk på å få henne til å tilstå ting hun aldri har gjort.

Interrogation ble spilt inn i 1982, og selv om handlingen er satt på 1950-tallet er filmen et forsøk på å reflektere den politiske situasjonen i Polen på den tiden. Filmen ble forbudt av det kommunistiske sensurapparatet i Polen, men overlevde takket være en VHS-kopi smuglet ut av regissøren Ryszard Bugajski, og var en kulthit i flere år under kommuniststyret i Polen.

Etter kommuniststyrets fall i 1989 ble filmen endelig offisielt utgitt til stor internasjonal anerkjennelse. Hovedrolleinnehaver, den polske legenden Krystyna Janda vant prisen for beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes i 1990. Filmens utgangpunkt minner veldig om Kafkas Prosessen, og dens grafiske skildringer av både psykisk og fysisk tortur gir et sterkt bilde av den maktesløsheten mange kjente på under kommuniststyret i Polen.

Filmen vises som del av temaet FENGSLENDE FILMER.

INTERROGATION
PRZESLUCHANIE
Polen 1989
Regi: Ryszard Bugajski
Medv: Krystyna Janda, Adam Ferency, Janusz Gajos, Agnieszka Holland
Spilletid: 118 min
Språk: Polsk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Carl Arne Løchen

Trivia
Myndighetene kalte filmen «den mest antikommunistiske filmen i den polske folkerepublikkens historie».

Lyon 1943. Frankrike er okkupert av Tyskland. En mann er dømt til døden i en tysk fangeleir. Han blir kastet inn i en ensom celle. Regien er like minimalistisk som Fontaines celle. Det som er igjen er det fundamentale, det som er nødvendig for å overleve. Hver dag samler han en ny detalj, en til brikke i masterfluktplanen. Med jevne mellomrom hører han maskingeværene ta henrette medfangene. Døden er aldri langt unna. Det eneste som holder motet oppe er å planlegge flukten, men han må passe på ikke å la ensomheten ta overhånd. Du får følelsen av å være i cellen sammen med Fontaine. Du blir kjent med hver eneste lille tomme. For å flykte trengs tålmodighet. Og flaks.

En dødsdømt er rømt fra 1956 er et motstykke til Hollywoods filmer proppet av spesial effekter og filmstjerner. Regissør Bresson ønsket autentisitet. For å få til dette ønsket han ingen filmstjerne til å spille hovedkarakteren Fontaine og å snevre inn filmens fokuset. Det er en stilstudie i det nødvendige, totalt blottet for spesialeffekter. Slik gir Bresson en er leksjon i ren, minimalistisk filmkunst.

Filmen vises i samarbeid med Tromsøsosiologene.

Filmen vises som del av temaet FENGSLENDE FILMER.

EN DØDSDØMT ER RØMT
UN CONDAMNÉ À MORT S’EST ÉCHAPPÉ OU LE VENT SOUFFLE OÙ IL VEUT
Frankrike 1956
Regi: Robert Bresson
Medv: François Leterrier, Charles Le Clainche, Maurice Beerblock
Spilletid: 99 min
Språk: Fransk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Isak Furu Krogstad

Trivia
Regissør Robert Bresson var selv krigsfange under andre verdenskrig.

Billetter kjøpes HER. Medlemmer av filmklubben velger billettypen kalt “Medlem”.

Syv unge voksne melder seg frivillig til å delta i et parapsykologisk eksperiment utført ved Canadian Academy of Erotic Enquiry, hvor Dr. Luther Stringfellows rystende teorier skal testes ut. Her underkaster de frivillige seg en form for hjernekirurgi som fjerner taleevne deres, men gir dem evne til telepatisk kommunikasjon. Hvordan kan to kropper komme i kontakt og ha sex uten at de faktisk berører hverandre? Dette er spørsmålet Stringfellow vil komme til bunns i.

En ung jente opplever skrekkblandet fryd i eksperimentet, men utvikler en sekundær personlighet for å håndtere hennes nye bevissthetstilstand, som derimot gradvis tar over hennes opprinnelige personlighet. Gjennom seksuelle relasjoner oppmuntres de til å utvikle sine nye evner, og etter hvert som eksperimentet skrider frem, blir Stringfellows teorier til virkelighet. Samtidig mister han og de andre forskerne stadig mer kontroll over deltakerne.

Denne noe erotiske science fiction-filmen er både regissert, skrevet, filmet og redigert av kanadieren David Cronenberg, og er hans spillefilmdebut. Stereo bærer mange spor av hans karriereomspennende filmatiske interesser i form alternativ seksuell livsførsel, fremmedgjøring fra egen kropp og identitetsforskyvninger.

EKKOBOKS
LARS-ERIK KROKEN MIKKELSEN

Ekkoboks er elektroniske beats, hypnotiske temaer og tidvis mye bass, bygd opp med trommemaskin, sampling og synther. Rytmiske sekvenser og evolverende lydbilder i et rammeverk der det dras inspirasjon fra triphop, ambient, IDM, dub og andre godsdaker fra hjørnene av konfektesken.

Dette er et helt ferskt prosjekt av trommeslager Lars-Erik Kroken Mikkelsen, mest kjent fra rockens side av Tromsømusikken, blant annet fra duoen Jabba. Mikkelsen har tidligere skrevet og fremført musikk til stumfilmene Häxan (1922) og Der Golem (1920) som del av Jabba, samt Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1920) og Cave of the Spider Women (1927) som del av Reptile Master.

Her har man muligheten til å få med seg aller første konsert med Ekkoboks-prosjektet, så det er bare å hive seg til!

STEREO (TILE 3B OF A CAEE EDUCATIONAL MOSAIC)
STEREO (TILE 3B OF A CAEE EDUCATIONAL MOSAIC)
Canada 1969
Regi: David Cronenberg
Medv: Ronald Mlodzik, Jack Messinger, Paul Mulholland, Iain Ewing, Arlene Mlodzik, Clara Mayer, Glenn McCauley
Spilletid: 63 min
Språk: Engelsk (utekstet)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Mie Bergh

Trivia
26 år gamle David Cronenberg fikk støtte til å lage filmen av den kanadiske staten ved å late som om han skrev en roman.

I denne mørke komediethrilleren fra 2019 møter vi musikeren Norval Greenwood (Elijah Wood), som ikke alltid har hatt et enkelt liv. Han har slitt med både depresjon og alkoholproblemer, men i det siste har ting virkelig begynt å gå hans vei. Dette forsterkes når han plutselig mottar et brev fra hans far, som forlot fem år gamle Norval og hans mor 30 år tidligere. Norval bestemmer seg for å besøke faren i hans bortgjemte hytte ved kysten, i håp om å kanskje endelig få fylt det emosjonelle tomrommet han har kjent på. Dette viser seg å være for mye å be om, for til tross for en hyggelig velkomst, skjønner man fort at det er noe som skurrer veldig her. Dette fører til en helt absurd berg-og-dalbane av en historie, proppfull av humor og spenning, der man virkelig aldri klarer å forutse hva som skjuler seg bak neste sving.

Come to Daddy er regidebuten til nyzealenderen Ant Timpson, som blant annet produserte The Greasy Strangler sammen med Elijah Wood noen år tidligere. Filmens kjerne er en enkel fortelling om en sønn som prøver å komme nærmere sin far, men det er ingen tvil om at dette er en film for deg som er glad i mørk humor, høy sjokkfaktor og historier som går rett vest, veldig fort.

COME TO DADDY
COME TO DADDY
Canada/Irland/New Zealand/USA 2019
Regi: Ant Timpson
Medv: Elijah Wood, Stephen McHattie, Garfield Wilson
Spilletid: 96 min
Språk: Engelsk (norsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Lars Birgitsønn Vik

Trivia
Til tross for at Come to Daddy også er navnet på en låt av Aphex Twin, hører vi ikke den, men «Avril 14th» av Aphex Twin i filmen.

Dette er ikke basert på en ekte historie. Det er en ekte historie! Året er 1944 og andre verdenskrig herjer. Flere hundre krigsfanger blir sendt til den nye tyske fangeleiren kalt «Stalag Luft III». Flere har forsøkt å rømme fra andre leirer titalls ganger før. Alle fluktekspertene er samlet på et sted i en «flukt-sikker» leir. Offiserene anser det som deres plikt å flykte og ydmyke fienden. De er omringet av doble gjerder med piggtråd, bevoktet av væpnede vakter. Følg fangenes utallige kreative måter og forsøk for å bryte ut av fangenskap. Vil de klare det?

Den store flukten ble raskt en klassiker. Regissør John Sturges gikk angivelig gjennom hele 11 forskjellige manus med seks forskjellige skribenter før han ble fornøyd. Resultatet er skarpe replikker levert av et stjernespekket mannskap med blant annet karismatiske Steve McQueen, Richard Attenborough og Charles Bronson. Den er like spennende i dag som da den kom ut for 60 år siden!

Filmen vises som del av temaet FENGSLENDE FILMER.

DEN STORE FLUKTEN
THE GREAT ESCAPE
USA 1963
Regi: John Sturges
Medv: Steve McQueen, James Garner, Richard Attenborough, Charles Bronson
Spilletid: 172 min
Språk: Engelsk (norsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Isak Furu Krogstad

Trivia
Charles Bronson jobbet som gruvearbeider før han ble skuespiller og ga råd til regissør John Sturges om hvordan jord skal flyttes.

Ombord en luksusyacht herjer de politiske diskusjonene med full italiensk bravur og klassebevisstheten nærmest smeller i veggene mellom overklassepassasjeren Raffaella og den kommunistiske seileren Gennario. Når Raffaella beordrer Gennario til å ta henne med på en avstikker med jolle for å bade, får de motorstopp og strander etter noen dager på en øde øy. Samfunnets definisjon på rikdom svinner fort vekk, for når det står om ren overlevelsesevne er det ingen tvil om hvem som står sterkest. Men dette er slett ingen feiring av arbeiderklassens virkelige styrker og evner.

Lina Wertmüllers mest kontroversielle film utforsker maktens flyktighet ved å la representanter for kjønn- og klassestereotypier kastes inn i den øde øyas vold og slik gradvis strippes for de karaktertrekkene øvrigheten har tilskrevet dem. Klassekampen fordufter, og i dens sted oppstår et sadomasokistisk maktspill. Wertmüller har blitt annet anklaget for antifeminisme og for å rettferdiggjøre overgrep med filmen, selv mener vi ingen av erketypene som settes opp mot hverandre kommer godt ut av Wertmüllers skråblikk på kjønn, klasse og seksualitet. Til syvende og sist kan man neppe tilskrive filmen et endelig politisk eller etisk ståsted, og det blir opp til seeren å bestemme seg for hva de skal hente ut av den.

Filmen vises som del av temaet LINA WERTMÜLLER.

SWEPT AWAY
TRAVOLTI DA UN INSOLITO DESTINO NELL'AZZURRO MARE D'AGOSTO
Italia 1974
Regi: Lina Wertmüller
Medv: Giancarlo Giannini, Mariangela Melato
Spilletid: 114 min
Språk: Italiensk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: William S. Mørch

Trivia
Guy Ritchie lagde en remake i 2002 med Madonna og Adriano Giannini (sønnen til Giancarlo Giannini fra originalen) i hovedrollene.

Pasqualino, spilt av Wertmüllers 70-tallsyndling Giancarlo Giannini, er en lat, oppblåst småkriminell som bor med sine syv stygge søstre (de syv skjønnhetene). Når han ved et uhell tar livet av halliken og kjæresten til en av søstrene, mens han i napolitansk bravade forsvarer familiens ære, spiller han gal for å unngå fengsel. Etter at han begår overgrep på institusjonen og trenger nok en gang å slippe unna, melder han seg som frivillig i den italienske hæren som kjemper under andre verdenskrig. Feig som han er, rømmer han nok en gang og ender opp i en tysk konsentrasjonsleir, styrt av en sadistisk kvinne. Selv mener at han kan forføre enhver kvinne. Kan han forføre seg ut av Europas største forbrytelse?

Syv skjønnheter ble nominert for fire Oscar, én av dem skjenket Lina Wertmüller æren av å være den kvinnen (av foreløpig kun fire) nominert til beste regissør. Til tross for den åpenbare hederen, var filmen også utsatt for mye kritikk – som hennes filmer generelt. En kritiker beskrev Oscar-nominasjonene som «en triumf for insensitiviteten», og siktet da til den lystige tonen i filmen som i store trekk foregår midt oppi Holocaust. Wertmüllers evne til å se verden gjennom øynene til mennesker vi ellers anser som ufordragelige og umoralske er nettopp det som gir denne og flere av de andre filmene hennes unike perspektiver, hvor enn skrekkelige de måtte være. Nettopp at dette perspektivet finnes, gjør det verdt og interessant å utforske – hvor enn stygt det måtte være.

Filmen vises som del av temaet LINA WERTMÜLLER.

SYV SKJØNNHETER
PASQUALINO SETTEBELEZZE
Italia 1975
Regi: Lina Wertmüller
Medv: Giancarlo Giannini, Fernando Rey, Shirley Stoler
Spilletid: 116 min
Språk: Italiensk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: William S. Mørch

Trivia
Karakteren til Shirley Stoler er basert på Ilsa Koch, kjent som «the Bitch of Buchenwald», og skal etter sigende ha elsket å torturere de innsatte. Koch har også inspirert en serie exploitationfilmer som Ilsa: She Wolf of the SS (1975) og Ilsa, the Mad Butcher (1977).

Gullfeber var den filmen Chaplin selv satte høyest. I Gullfeber demonstrerer han sin fantastiske evne til å skape komikk og humor ut av de mest tragiske situasjoner. Noe som har resultert i noen av filmhistoriens mest komiske øyeblikk. Hvem kan vel glemme scenen der Charlie og Store-Jim har en utgått støvel til thanksgiving-middag? Men også i Gullfeber er det det sentimentale scener som gjør filmen til noe mye mer enn en rein komedie. Aller mest kjent er vel den legendariske brøddansen Charlie utfører i en drømmesekvens etter at hans utkårede har sviktet han.

«Hvorfor jeg personlig setter Chaplins Gullfeber høyest av alle filmer? Kort sagt fordi den på en mesterlig måte tar opp alle vesentlige sider ved menneskelivet – innenfor en ramme av uovertruffen humor. Selv spiller han en tragisk-komisk figur, «The Little Fellow». Noen av oss har møtt personer som virker litt tragisk-komiske: uttilbens med store fakter, uten noen essens, synes vi. (…) I filmen blir hvert av de mange komiske poeng bredt utviklet slik at man ikke får en kort liten latter, men et langvarig anfall,» skrev filosof Arne Næss i Cinematekets sommerkatalog 1999.

GULLFEBER
THE GOLD RUSH
USA 1925
Regi: Charlie Chaplin
Medv: Chaplin, Georgia Hale, Mack Swain, Tom Murray
Spilletid: 95 min
Språk: Engelsk tekst
Aldersgrense: Tillatt for alle
Omtale: NFK

Trivia
Bjørnen i filmen er en ekte svartbjørn.

I Lina Wertmüllers komedie Love and Anarchy, følger vi en mann som ønsker å hedre sin drepte venn ved å følge opp vennens hjertesak: Å drepe diktatoren Benito Mussolini. Tanin, reiser til Roma og tar inn på et bordell hvor han møter en hjelpsom gjeng prostituerte. Tanin og de prostituerte får en god tone, med noen mer enn andre, og de bestemmer seg for å hjelpe hverandre.

Filmen tar for seg mange universelle følelser og hendelser som kjærlighet, tapet av venner og frykten mennesker har for døden. Wertmüller bruker et uvanlig miljø og karakterer som ikke ellers ikke tilhørte den politiske og økonomiske klassen man var vant til å se på 70-tallets kinoer.

Lina Wertmüller og filmens stjerne Giancarlo Giannini var i midten av ders veldig fruktbare samarbeidsperiode i Love and Anarchy. Deres fire filmer sammen brakte dem begge stor suksess, hvor de klarte å sanke både publikum og kritikerros. Love and Anarchy ble nominert til beste film (Palme d’Or) på Cannes Film Festival, mens Giannini vant beste skuespiller.

Filmen vises som del av temaet LINA WERTMÜLLER.

LOVE AND ANARCHY
FILM D'AMORE E D'ANARCHIA, OVVERO 'STAMATTINA ALLE 10 IN VIA DEI FIORI NELLA NOTA CASA DI TOLLERANZA...'
Italia 1973
Regi: Lina Wertmüller
Medv: Giancarlo Giannini, Mariangela Melato, Eros Pagni, Lina Polito
Spilletid: 124 min
Språk: Italiensk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Anders Ingebrigtsen

Trivia
Filmen ble utgitt for engelsktalende publikum med en ekstra sekvens i starten som forklarte hvem Benito Mussolini var.

Et offer for den sleske eiendomsmegleren Sonny flytter ubemerket inn i leiligheten hans for å ta hevn. Sonnys lurvete livsstil blir gradvis verre og verre ettersom den skjulte medboeren driver sin hevnkampanje ut i stadig villere territorium. Innbrudd er kanskje ikke greit, men Sonnys usjarmerende væremåte gjør det ikke vanskelig å føle sympati med den skjulte, hevngjerrige inntrengeren som herjer i det stille, samtidig som den grøssende, gripende stemningen graver seg lengre og lengre inn i benmargen. Gjennom én leilighet med to nokså ulike tilværelser, er dette en film som oppfordrer til å se konflikter fra flere perspektiver.

Mens kinofilmenes konflikter som regel foregår helt i det åpenlyse, er den mørke komedien Two Pigeons et friskt pust ved å la konflikten gå sin gang i bakgrunnen på en saktferdig, men utrolig nervepirrende måte. Regissør Dominic Bridges bruker effektive virkemidler for både å skape en gripende thrillerkomeide, men også å framstille en flerstemt klassekonflikt hvor spørsmål om eiendom og makt settes på spill. «Keep your friends close, but your enemies closer» heter kanskje ordtaket, men man vil neppe ha fiendene sine så tett på som i denne filmen. Gjennom den stillferdige piningen tar filmen overraskende nok opp tematikker som romantiske forhold, og uheldige skjebner – og duer da.

TWO PIGEONS
TWO PIGEONS
Storbritannia 2017
Regi: Dominic Bridges
Medv: Javier Botet, Mandeep Dhillon, Kola Bokinni, Michael McKell
Spilletid: 80 min
Språk: Engelsk, spansk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Margit Reppen

Trivia
Symbolsk sett kan det å se to duer være tegn på lykke i romantiske forhold.

Linguere Ramatou blir tatt imot som en dronning av den fattige hjembyen Colobane i en nøye regissert mottakelse. Ryktet sier nemlig at hun er «rikere enn Verdensbanken». Ved ankomst lover hun landsbyen 100 millioner franc i bytte mot intet mindre enn byens lov og rett. Etter å ha blitt vanæret i ungdommen, krever hun hevn mot ungdomskjæresten og byens mest populære innbygger: barmann, grossist og kommende borgemester Dramaan Drameh. Colobane får pengene kun om de tar livet av ham. Dagen etter begynner kundene hans å handle som aldri før, «bare sett det på krita!», mens politisjefen får ny gulltann og moskeen blir utsmykket med elektrisk lysekrone. Landsbyen sklir gradvis ut i kollektiv selvrettferdighet, fråtseri og forfengelighet – men til hvilken pris?

Basert på skuespillet «Gammel dame på besøk» (1956) av den sveitsiske forfatteren Friedrich Dürrenmatt, beholder Hyenas en teatralitet i form av scenelignende miljøer og fargerike karakterer som spilles opp mot hverandre. Djibril Diop Mambéty tilfører likevel en egenartet, kraftfull stilistikk full av liv og lokal koloritt formidlet gjennom slående, nøye regisserte tablåer, mer raffinerte og nøkterne enn i for eksempel Touki Bouki (1973), som kunne lede en til å mistenke at Wes Anderson har latt seg inspirere.

Filmen vises som del av temaet SENEGAL.

HYENAS
HYÈNES
Senegal 1992
Regi: Djibril Diop Mambéty
Medv: Mansour Diouf, Ami Diakhate, Makhouredia Gueye
Spilletid: 110 min
Språk: Wolof (engelsk tekst)
Aldersgrense: Tillatt for alle
Omtale: William S. Mørch

Trivia
Begge hovedrolleinnhaverne hadde gjorde sin debut i denne filmen. Diouf (Dramaan) spilte bare i én annen film, mens Diakhate (Ramatou) aldri spilte i noe annet.

Vi har alle hørt om Dantes «Inferno», men The Movie Orgy er Dantes Filmnerdhimmel. Filmen er en samling av klipp fra reklamer, filmer, tv-serier, musikkopptredener og hva enn annet Joe Dante gravde frem for å spleise sammen, da han øvde opp filmklipperferdighetene sine mens han studerte på Philadelphia College of Art på sekstitallet. Dette høres kanskje ikke så all verdens interessant ut, men klippene er redigert sammen på en både omhyggelig og rabiat måte som former løse fortellinger og byr på hauger av humoristiske øyeblikk – en energi vi kjenner godt igjen fra Dantes senere film Gremlins (1984)!

Denne undergrunnsklassikeren forutså “YouTube poops” 38 år før YouTube i det hele tatt eksisterte, og er fortsatt anerkjent som et komisk mesterverk. Det blir nok en av Tromsø Filmklubbs mest unike filmvisninger, ettersom filmen varer i hele 275 minutter. Det er selvsagt ingenting i veien med å stikke en tur på toalettet eller butikken under filmen. For de heldige som likevel holder ut helt til slutten av filmen, har vi planlagt en aldri så liten overraskelse. Ta med dine nærmeste og forbered dem på en hypnotiserende opplevelse ulikt alt annet når vi viser 60-tallets ekvivalent av en underholdende Tik Tok-kompilasjon.

THE MOVIE ORGY
THE MOVIE ORGY
USA 1968
Regi: Joe Dante
Medv: Ann-Margret, The Beatles, Dwight D. Eisenhower, Bela Lugosi, Dean Martin
Spilletid: 275 min
Språk: Engelsk (utekstet)
Aldersgrense: Tillatt for alle
Omtale: Ådne Eidsvik Solheim

Trivia
I filmen finner man mange kjente fjes fra 60-tallet, som for eksempel Richard Nixon, The Beatles og Alfred Hitchcock!

Ibrahim Dieng bor med sine to koner og barn i Dakar. Han er arbeidsledig og må hamle opp med trøbbel innad i familien, dessuten står han overfor en rekke utfordringer knyttet til korrupsjon og grådigheter. Når Abdou, Ibrahims nevø, sender ham en postanvisning fra Paris verdt 25 000 franc, skulle man tro vanskelighetene snur, men uten ID-kort og egne penger, viser det seg å være svært vanskelig å få innløst postanvisningen. Livet blir bare enda vanskeligere. I tillegg til arbeidsledighet og familiedrama, må Ibrahim nå hamle opp med senegalesisk byråkrati, tiggende naboer, svindelforsøk og generelt bedrageri.

Filmen fra 1968 er basert på Sembènes roman «The Money Order: with White Genesis» (1965), og var ikke bare regissørens første film på sitt eget morsmål wolof, men den første filmen på wolof overhodet. Ikke nok med det, var denne også den aller første afrikanskspråklige filmen i fullengde fra subsahariske Vest-Afrika. Selv om Senegal var blitt uavhengig, var fransk fortsatt landets offisielle språk. Men folkets språk var wolof. Som marxist og senegalesisk nasjonalist, ønsket Sembène å lage film for flest mulig senegalesere og dermed på wolof. Til tross for at filmen er laget for Senegals brede lag, treffer filmen langt utover dette. Som Sembènes øvrige filmografi er Postanvisningen en sylskarp kritikk mot kolonialismens etterliv og Afrikas ufrivillige økonomiske avhengighet av de gamle kolonimaktene.

Filmen vises som del av temaet SENEGAL.

POSTANVISNINGEN
MANDABI
Senegal/Frankrike 1968
Regi: Ousmane Sembène
Medv: Makhouredia Gueye, Ynousse N’Diaye, Isseu Niang
Spilletid: 92 min
Språk: Wolof, fransk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 6 år
Omtale: Mie Bergh

Trivia
Filmen ble nyrestaurert i 2021, etter å ha vært utilgjengelig i en årrekke.

Tromsø Filmklubb inviterer til en senegalesisk kortfilmaften. Black Girl var senegalesisk films store gjennombrudd, mens The Little Girl Who Sold The Sun er et farvel med en av Senegals mestre.

BLACK GIRL

Den unge, senegalesiske kvinnen Diouana reiser til Frankrike for å jobbe som barnepasser, og ser frem til en urban livstil, men møter en helt annen virkelighet enn den hun er vant med. Fra å være en fri kvinne i Senegal, er hun nå tjener i et samfunn hvor hun objektiveres både som kvinne og som afrikaner.

Etter noen kortfilmer og en tapt dokumentarfilm, var Black Girl Ousmane Sembénes første langfilm (mer enn 60 minutter), og blir ofte ansett som den første profesjonelt produserte, afrikanske spillefilmen laget i subsahriske Afrika. Sembéne tar et oppgjør med det postkoloniale forholdet mellom Senegal og Frankrike, og er en bitende kritikk av den vedvarende utbyttingen og undertrykkelsen av senegalesiske innvandrere.

THE LITTLE GIRL WHO SOLD THE SUN

2 år gamle Sili går på krykker gjennom Dakars gater, og tigger for å brødfø seg selv og sin blinde bestemor. En dag bestemmer hun seg for å bli avisselger. Det er bare ett problem. I Dakar er dette en jobb for gutter.

Dette var Djibril Diop Mambétys siste film. Den var opprinnelig tiltenkt å være den andre filmen i en trilogi med kortfilmer kalt Tales of Ordinary People, som dessverre aldri ble fullført. I motsetning til flere av Mambétys andre filmer, er dette en optimistisk hyllest av en ung jentes pågangsmot, og varmen i både henne og Senegals gater.

Filmene vises som del av temaet SENEGAL.

BLACK GIRL
LA NOIRE DE...
Senegal 1966
Regi: Ousmane Sembéne
Medv: Mbissine Thérèse Diop, Anne-Marie Jelinek, Robert Fontaine, Momar Nar Sene
Spilletid: 65 min
Språk: Fransk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Carl Arne Løchen

Trivia
Sembéne studerte film i Moskva, og filmen ble spilt inn på et 16mm-kamera han kjøpte der.

THE LITTLE GIRL WHO SOLD THE SUN
LA PETITE VENDEUSE DE SOLEIL
Senegal 1999
Regi: Djibril Diop Mambéty
Medv: Lissa Baléra, Tayerou M'Baye, Dieynaba Laam, Ndiagne Samb
Spilletid: 45 min
Språk: Wolof (engelsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Carl Arne Løchen

Trivia
Regissør Djibril Diop Mambéty er onkelen til den unge, fremadstormende filmskaperen, Mati Diop (Atlantics).

Åtte år gamle Nelly har nettopp mistet bestemoren sin, og morens barndomshjem skal selges. Moren forsvinner plutselig opp i alt dette, mens Nelly og faren blir igjen for å rydde sammen huset. I skogen rundt huset blir Nelly kjent med en jente på hennes egen alder, som bygger en trehytte. Denne jenta heter akkurat det samme som moren hennes, Marion. Gjennom dette underlige vennskapet gjør Nelly seg refleksjoner rundt tapet av bestemoren og også rundt forholdet til sin egen mor. Filmen viser gode skildringer av et barns fantasi og følelsesliv, og vi blir tatt med på en fantastisk reise som også gjør oss bedre kjent med egen familie.

Den franske regissøren Céline Sciamma hadde stor suksess med filmen Portrett av en kvinne i flammer i 2019, der hun også lyktes med stor fortellerkunst innenfor små rammer og med få karakterer. I Lille mamma berøres store temaer som sorgbearbeidelse og forhold på tvers av generasjoner. Sciamma har uttalt at hun med denne filmen ønsket å utforske bestemor-mor-datter-relasjonen i et ikke hierarkisk, horisontalt perspektiv. Ta med deg mammaen din på kino og nyt denne perlen av en film!

Filmen vises i samarbeid med Kvinnefronten.

Filmen vises som del av temaet MØDRE PÅ FILM.

LILLE MAMMA
PETITE MAMAN
Frankrike 2021
Regi: Céline Sciamma
Medv: Joséphine Sanz, Gabrielle Sanz, Nina Meurisse
Spilletid: 73 min
Språk: Fransk (engelsk tekst)
Aldersgrense: Tillatt for alle
Omtale: Ellen Charlotte Sørheim

Trivia
I tillegg til å være filmens forfatter og regissør var Céline Sciamma også kostymedesigner.

“Citius, Altius, Fortius” (Swifter, Higher, Stronger) rang the Olympic Games-motto. Hitler evoked a similar image at a 1934 Youth Day-rally in Nuremberg: “The ideal German boy should be slim and trim, quick as a greyhound, tough as leather, and as hard as Krupp steel.” And this is what director Leni Riefenstahl attempted to reveal in her film Olympia. Beginning with the relay of the Olympic torch from Greece to Berlin, Leni guides us on an intentional and choreographed journey through the 1936 Olympic Summer Games. With her natural talent and imagination, she created one the most innovative sports documentaries ever made, still serving as a way of inspiration for documentarians today. Utilizing 50 cameramen and 365.760 meters worth of film, Leni captures the games from every angle.

Although aesthetically considered one of the most beautiful documentaries to be created, it’s no secret that this film is propaganda for the Nazi regime, by aestheticizing the Aryan race through close ups of body figures, comparing their strength to that of Greek statues. Regardless of the regime’s attempts at racial propaganda, they are cut down by the likes of African American runners Jesse Owens and John Woodruff who won 5 Gold medals between them. Relive the 21 Track-and-Field-events at the 1936 Berlin Olympics.

Filmen vises som del av temaet OLYMPISKE LEKER PÅ LILLEHAMMER 30 ÅR.

BERLINOLYMPIADEN DEL 1
OLYMPIA 1. TEIL - FEST DER VÖLKER
Tyskland 1938
Regi: Leni Riefenstahl
Spilletid: 126 min
Aldersgrense: Tillatt for alle
Omtale: Court Ropp

Trivia
Riefenstahl would have several athletes reenact their winning throw, attempt or routine. Film critic and historian Peter Cowie wrote «she bent the Games to her will ... with an almost ruthless regimentation.»

I denne mørke drama-komedien følger vi den beryktede kunstløperen Tonya Harding (Margot Robbie) fra hun som fireåring tar sine første skritt på isen, til isslottet smelter i en av tidenes største OL-skandaler. Harding vokser opp med en kontrollerende og voldelig mor (Allison Janney) med store ambisjoner på vegne av datteren i et «white trash»-hjem. Underlagt morens brutale kommando trener Tonya hardt hele oppveksten og blir kjapt en av de beste kunstløperne i USA. Selv med tekniske overlegenhet, blir hun holdt tilbake av at bakgrunnen, hjemmesydde kostymer og ukonvensjonell konkurransemusikk ikke faller i smak hos dommerne.

Under VM i ‘91 havner hun på 2.plass og blir den første amerikanske kvinnen til å lande en «triple axel», etterfulgt av en 4. plass under OL i ‘92. Nederlaget som fulgte 4. plassen gjør at Harding tar en pause fra isen, men når OL i ‘94 nærmer seg overbevises hun om å prøve en gang til. I konkurransene som leder opp mot OL, opplever hun igjen og igjen å bli holdt tilbake av sitt uortodokse image. Sammen med mannen Jeff legges lumske planer for å sende Tonya helt til toppen. Margot Robbie er fremragende i rollen som Harding og Allison Janning vant en Oscar for sin rolle som moren LaVona Golden.

Filmen vises som del av temaet OLYMPISKE LEKER PÅ LILLEHAMMER 30 ÅR.

I, TONYA
I, TONYA
USA 2017
Regi: Craig Gillespie
Medv: Margot Robbie, Sebastian Stan, Allison Janney
Spilletid: 119 min
Språk: Engelsk (norsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Maja Moan Brataas

Trivia
«Triple axel»-hoppet måtte gjennomføres med visuelle effekter fordi det var umulig å finne en stuntkvinne som kunne gjennomføre dette hoppet, da det kun er 6 kvinner etter Tonya som har landet det.

Hvis du fikk velge en all-star-startellever hvor du fikk velge samtidens største fotballspillere, hadde du satt av plass til Michael Caine og Sylvester Stallone? John Houston og Tromsø Filmklubb svarer et rungende JA!

John Houstons Flukten til seier utspiller seg i en tysk fangeleir under andre verdenskrig, hvor allierte krigsfanger bestemmer seg for å utfordre nazistene til en fotballkamp. Blir kampen et vellykket propagandastunt hvor tyskerne beseirer Pelé, eller en triumf for de allierte? Flukten til seier føyer seg inn i rekken av 60- og 70-tallets krigsfilmer som behandler andre verdenskrig på en lettbeint måte – milevis unna folkemord og folkelig lidelse – her attpåtil med verdens beste fotballspillere.

Flukten til seier er inspirert av en sann historie, og har oppnådd kultstatus blant fans av både krigsfilmer og sportsfilmer. Stjerneregissør John Houston har tilført filmen et solid grunnlag, og gitt filmen en tydelig «gutta på oppdrag»-preg med sin rutinerte regi. Filmen er ikke bare et must for alle som elsket fotballens store profiler i overgangen fra 1970- til 1980-tallet, men også for dem som lengter tilbake til ukompliserte fremstillinger av andre verdenskrig.

Filmen vises som del av temaet OLYMPISKE LEKER PÅ LILLEHAMMER 30 ÅR.

FLUKTEN TIL SEIER
VICTORY
USA/Storbritannia/Italia 1981
Regi: John Huston
Medv: Michael Caine, Sylvester Stallone, Max von Sydow, Pelé
Spilletid: 117 min
Språk: Engelsk (norsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Cornelius Dolmseth

Trivia
Michael Caine har senere innrømmet at den eneste årsaken til at han takket ja til rollen, var mulighet til å spille fotball med Pelé.

England, 1919. En flokk unge menn løper barfot langs stranden til evangeliske toner fra filmens tittelspor. Fem år senere skal flere av dem kjempe for deres nasjons ære på friidrettsarenaen under OL i Paris, blant dem er Eric Liddell og Harold Abrahams. Liddell er en skotsk kristen, som rives mellom sitt ønske om å ære Gud gjennom løping og gjennom forkynnelse av Hans ord. Abrahams er derimot en jødisk løper som søker suksess for å bevise sin verdi og overvinne fordommene han står overfor. Til tross for deres forskjeller, forenes de to mennene gjennom idretten.

Da Ildvognene kom, var den en uforbeholden suksess hos både publikum og kritikere. Den vant noe overraskende Oscar for beste film, og Vangelis’ ikoniske tittelspor toppet hitlistene. Siden da har filmen av mange blitt sett på som en middelmådig Oscar-vinner, og et eksempel på stivt, britisk periodedrama. Dette kunne ikke vært mer feil.

Dette var reklameregissøren Hugh Hudsons første spillefilm. Hans stil, med utpreget bruk av sakte film i gjengivelsen av dramatiske løp og treningssekvenser hvor rikmannssønner hopper over hinder prydet med champagneglass, bidrar til en unik filmopplevelse. Ildvognene er fylt med ikoniske øyeblikk som fanger triumfer og nederlag, og fremstår som en av de reneste manifestasjonene av den olympiske ånd og kropper i bevegelse som er fanget på film.

Filmen vises som del av temaet OLYMPISKE LEKER PÅ LILLEHAMMER 30 ÅR.

ILDVOGNENE
CHARIOTS OF FIRE
Storbritannia 1981
Regi: Hugh Hudson
Medv: Ben Cross, Ian Charleson, Nigel Havers, Ian Holm
Spilletid: 124 min
Språk: Engelsk (norsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Carl Arne Løchen

Trivia
Vangelis’ tittelspor toppet Billboard-lista i hele 4 uker.

Som OL på Lillehammer, kombinerer Ironman sport, drama, spenning og land bak muren. Finnes det da en mer passende inkarnasjon enn Dolph Lundgren? Regissør Bruce Malmuth har hverken spart på politikk, idrettsgrener eller heseblesende action i Ironman.

I Ironman møter vi den øst-tyske Eric Brogar (Dolph Lundgren), verdensmester i femkamp, hvis historie utfolder seg når Brogar rømmer fra hjemlandet til USA. Kan han dog slippe unna det øst-tyske trollets mange hoder og hender? Jaget av sin tidligere trener i femkamp, blir Eric Brogar nødt til å bruke alt han har lært i sin olympiske disiplin for å slippe unna sitt undertrykkende land og sin undertrykkende trener i fekting, svømming, hestesport, løping og pistolskyting.

Ironman er kanskje ikke så mye en film om OL, men i høyeste grad en film om Dolph Lundgren og 90-tallets oppfattelser av Øst-Tyskland. Filmen er en heseblesende, og kanskje ufrivillig morsom, opplevelse. Den er også en kampfilm med et hjerte som banker for idrett og fordømmelse av østblokkens idrettsapparat.

Filmen vises som del av temaet OLYMPISKE LEKER PÅ LILLEHAMMER 30 ÅR.

IRONMAN
PENTATHLON
USA 1994
Regi: Bruce Malmuth
Medv: Dolph Lundgren, David Soul, Renée Coleman
Spilletid: 101 min
Språk: Engelsk (utekstet)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Cornelius Dolmseth

Trivia
Dolph Lundgren ble senere lagleder for USAs pentathlon-lag i Atlanta-OL 1996.

James Camerons Terminator 2: Dommens dag, filmen som gjorde Schwarzenegger til SCHWARZENEGGER, står som et monument innen sci-fi og actionfilm-sjangeren. Filmen balanserer imponerende action og en rørende historie om mors- og farsrollen.

Terminator 2 foregår både i et 90-tall preget av Guns N’ Roses lydspor og en dystopisk fremtid hvor menneskeheten kjemper mot intelligente maskiner. I sentrum står unge John Connor, den fremtidige lederen for menneskeheten, som både jaktes og beskyttes av roboter fra fremtiden – den onde T-1000 og den gode T-800 (Arnold Schwarzenegger) – men også sin mor.

Filmens monumentalitet består av banebrytende spesialeffekter, Schwarzeneggers ikoniske «empatiske robot» og Linda Hamiltons tolkning av den beinharde Sarah Connor – John Connors mor og beskytter. James Cameron viser her, kanskje for første gang, sitt kaliber som en av Hollywoods mest storfilmkyndige. Terminator 2: Dommens dag har ikke bare etablert seg som en milepæl i filmhistorien, men det har også formet popkulturen og påvirket utviklingen av visuelle effekter i årtier. Vi trenger vel ikke å si annet enn «I need your clothes, your boots and that you sign up for Tromsø Filmklubb.»

Filmen vises som del av temaet MØDRE PÅ FILM.

TERMINATOR 2: DOMMENS DAG
TERMINATOR 2: JUDGMENT DAY
USA 1991
Regi: James Cameron
Medv: Arnold Schwarzenegger, Linda Hamilton, Edward Furlong, Robert Patrick
Spilletid: 137 min
Språk: Engelsk (norsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Cornelius Dolmseth

Trivia
James Cameron ønsket opprinnelig artisten Billy Idol som den onde T-1000, men han skadet seg i en motorsykkelulykke. I mangel av T-1000s krefter, rakk han ikke å regenerere i tide.

Little Shop of Horrors er en fabelaktig, campy horrorkomediemusikal med en nerdete protagonist, en sadistisk tannlege, et glamorøst doo-wop kor og en hel del blod. Den stakkarslige Seymour Kreibourn jobber i blomsterbutikk i et fattig strøk i New York, og lever ellers et trasig liv. Men tilværelsen endres brått når han kommer over en svært usedvanlig plante etter en solformørkelse. Planten blir en kilde til berømmelse og forretningene går endelig bra. Han får også oppmerksomhet fra Audrey, kollegaen han alltid har vært forelsket i, og har oppkalt den populære planten etter. Det hele viser seg imidlertid å ha en grusom pris når han oppdager hva Audrey IIs diett består av.

Filmen er en adaptasjon av «off-broadway»-musikalen med samme navn fra 1982. Den blir gjerne omtalt som en av de beste adaptasjonene av musikal til film. I dag har den kultstatus og vekker stor begeistring. Musikken er komponert av Alan Menken (Disneys Den lille havfruen, Aladdin og Skjønnheten og udyret), som har hentet inspirasjon fra 60-tallets rock’n’roll, doo-wop og tidlig Motown. Det resulterer i en catchy og god musikalsk opplevelse, som kulminerer i et storartet Oscar-nominert musikalnummer framført av en gigantisk kjøttetende plante!

Filmen vises i samarbeid med Hålogaland Teater som har oppsetning av Little Shop of Horrors på deres vårprogram.

LITTLE SHOP OF HORRORS - DIRECTOR’S CUT
LITTLE SHOP OF HORRORS - DIRECTOR’S CUT
USA 1986
Regi: Frank Oz
Medv: Ellen Greene, Rick Moranis, Vincent Gardenia
Spilletid: 103 min
Språk: Engelsk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Leonie Krupka

Trivia
Dukkeoperatørene slet med å få Audey IIs bevegelser og miming til å se livaktig ut. Løsningen var å spille inn scenene med dukka veldig sakte, for så å sette opp hastigheten på kamera.

Goodbye Lenin! er en melankolsk komedie som tar for seg det nære forholdet mellom ei mor og hennes sønn, med det endrede Øst-Tyskland etter murens fall som bakteppe. Moren til Alexander, den overbeviste øst-tyske patrioten Christiane, får et hjerteinfarkt og havner i koma av sjokket. Når hun våkner åtte måneder senere, er alt i samfunnet rundt henne endret, muren har falt og vesten sniker seg sakte innpå. Sønnen Alexander prøver dermed på heroisk og rørende vis å gjenskape tiden før DDR ble oppløst, for å unngå at hun skal få seg et nytt sjokk. Med god hjelp av venner forsøker han å holde på fasaden, med de trygge daglige kommunistiske nyhetssendingene og produktene som hans mor er vant med, selv om dette blir vanskeligere og vanskeligere.

Denne filmen av Wolfgang Becker var en stor suksess i Tyskland da den kom ut. I rollen som Alexander møter vi Daniel Brühl, også kjent fra Inglourious Basterds (2009) og Rush (2013). Mange ble dratt mot filmen på grunn av lydsporet, som er med å fremheve det tragikomiske i historien. Musikken er komponert av den franske minimalistiske komponisten og multiinstrumentalisten Yann Tiersen, som også står bak musikken til Den fabelaktige Amélie fra Montmartre.

Filmen vises i samarbeid med Tromsøsosiologene.

Filmen vises som del av temaet MØDRE PÅ FILM.

GOODBYE LENIN!
GOOD BYE LENIN!
Tyskland 2003
Regi: Wolfgang Becker
Medv: Daniel Brühl, Katrin Saß, Chulpan Khamatova
Spilletid: 121 min
Språk: Tysk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Ellen Charlotte Sørheim

Trivia
Datagenererte effekter ble tatt mye i bruk for å gjøre Berlin mindre vestlig, selv om mange scener ble filmet i tidligere Øst-Berlin.

Guy og Rosemary Woodhouse er nygift og forelsket. Han er en skuespiller, misfornøyd med hvordan karrieren går, mens Rosemary er den alltids støttende partneren. Etter å ha flyttet inn i en ny leilighet, spiser de middag med sine nye naboer. De nygifte sitter imidlertid igjen med veldig forskjellige oppfatninger av naboparet. Rosemary vil helst ha så lite med dem å gjøre som mulig, mens Guy bare blir bedre og bedre venner med det gamle paret. Med sitt nye vennskap og syn på livet, får Guy’s karriere en kraftig oppsving, og paret blir fort gravide etter dette. Det er derimot ikke bare fryd og gammen, Rosemary oppdager mye rart i den nye leiligheten og ikke alt er som det først framstår med det gamle ekteparet. Mens alt stadig blir underligere, tilbringer Rosemary dagene alene i leiligheten – eller gjør hun det?

Rosemary’s Baby er en av 60-tallets store, store skrekkfilmer. Filmen tar deg med på reisen fra nygift og forelsket, via gravid og usikker fram til barnefamilie. Filmen er mesterlig på å så tvil om hva som er ekte, og gir en følelse av klaustrofobi, isolasjon og paranoia. Dette er mye på grunn av Mia Farrow’s fantastiske jobb som Rosemary. Glem «jump-scares» og gørr, det er den intense opplevelsen av sosial kontroll som vil skremme deg lenge etter at filmen er over.

Filmen vises som del av temaet MØDRE PÅ FILM.

ROSEMARY’S BABY
ROSEMARY’S BABY
USA 1968
Regi: Roman Polanski
Medv: Mia Farrow, John Cassavetes, Ruth Gordon, Sidney Blackmer
Spilletid: 137 min
Språk: Engelsk (norsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Anders Ingebrigtsen

Trivia
Mia Farrow fikk skilsmissepapirer av sin daværende ektemann Frank Sinatra under innspillingen av Rosemary’s Baby.

Når lillesøsteren til den aldrende Elle Marja dør, reiser hun tilbake til barndomshjemmet i Nord-Sverige. Der blir hun konfrontert med den samiske kulturen, som hun forakter og har distansert seg fra i over 60 år. Kvelden før begravelsen tenker Elle Marja tilbake på oppveksten i Norrland på 1930-tallet som ung reindriftssame. Sammen med søsteren ble hun sendt bort på internatskole og ble utsatt for forferdelige overgrep fra både myndighetene og lokalbefolkningen. Historien til Elle Marja skildrer et av de mørkeste kapitlene i Nordens historie, og vi får se hvordan den grusomme rasismen i samfunnet rundt henne fører til skam, selvhat og livslange traumer.

Sameblod er debutfilmen til Amanda Kernell og klarer til tross for sin tunge tematikk å balansere filmens mørke med slående naturbilder og lunhet. Sørsamiske Lene Cecilia Sparrok fra Nord-Trøndelag gjør en fantastisk jobb i hovedrollen som Elle Marja, og bidrar til at man bærer filmen med seg i lang tid etter at man han sett den. Det er vondt å tenke på hvor nært på denne delen av vår historie er og hvordan konsekvensene påvirker oss den dag i dag. Filmen skildrer effektivt Nordens feilslåtte assimilasjonspolitikk på et intimt og personlig plan som kommer deg under huden.

SAMEBLOD
SAMEBLOD
Sverige/Danmark/Norge 2016
Regi: Amanda Kernell
Medv: Lene Cecilia Sparrok, Mia Sparrok, Maj-Doris Rimpi
Spilletid: 110 min
Språk: Svensk, sørsamisk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 9 år
Omtale: Lars Birgitsønn Vik

Trivia
Filmens tittel er en referanse til den svenske filmen Lappblod fra 1948.

YouTube-stjernen Shawn Ruddy (Joseph Winter) er kjent for sine elleville videoer med fokus på dristige stunts, men en dag legger han ut en kontroversiell video som fører til at han mister både sponsorer og fans. I et desperat forsøk på å vinne tilbake både penger og seere bestemmer han seg for å innta USAs mest hjemsøkte hus og strømme grufullhetene han opplever der. Det tar ikke lang tid før han egger på seg husets onde ånder og får bekreftet hvorfor spøkelser og hjemsøkte hus er hans aller største frykt. Sammen med resten av sendingens seere blir vi vitne til nøyaktig hvor langt denne selvopptatte våghalsen er villig til å gå for penger og berømmelse.

Deadstream er en original vri på den klassiske «found footage»-sjangeren og er en herlig kombinasjon av genuin uhygge og humor. Det er tydelig at ekteparet og regi-duoen Joseph og Vanessa Winter er godt kjente med dagens internettkultur, som blant annet kommer til syne i live-chatten som fans eller «haters» bruker for å kommunisere med Shawn kontinuerlig gjennom filmen. Dette er en film som passer midt i blinken for fans av «Evil Dead»-filmene eller for deg som er ute etter en kreativ skrekkfilm det er lett å like!

DEADSTREAM
DEADSTREAM
USA 2022
Regi: Joseph Winter, Vanessa Winter
Medv: Joseph Winter, Melanie Stone, Jason K. Wixom
Spilletid: 87 min
Språk: Engelsk (norsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Maja Moan Brataas

Trivia
Joseph Winter hadde en liten statistrolle som bassist i High School Musical 2. Du kan se han på scenen med Troy og Sharpay når de framfører «You are the music in me.»