Lyon 1943. Frankrike er okkupert av Tyskland. En mann er dømt til døden i en tysk fangeleir. Han blir kastet inn i en ensom celle. Regien er like minimalistisk som Fontaines celle. Det som er igjen er det fundamentale, det som er nødvendig for å overleve. Hver dag samler han en ny detalj, en til brikke i masterfluktplanen. Med jevne mellomrom hører han maskingeværene ta henrette medfangene. Døden er aldri langt unna. Det eneste som holder motet oppe er å planlegge flukten, men han må passe på ikke å la ensomheten ta overhånd. Du får følelsen av å være i cellen sammen med Fontaine. Du blir kjent med hver eneste lille tomme. For å flykte trengs tålmodighet. Og flaks.

En dødsdømt er rømt fra 1956 er et motstykke til Hollywoods filmer proppet av spesial effekter og filmstjerner. Regissør Bresson ønsket autentisitet. For å få til dette ønsket han ingen filmstjerne til å spille hovedkarakteren Fontaine og å snevre inn filmens fokuset. Det er en stilstudie i det nødvendige, totalt blottet for spesialeffekter. Slik gir Bresson en er leksjon i ren, minimalistisk filmkunst.

Filmen vises i samarbeid med Tromsøsosiologene.

Filmen vises som del av temaet FENGSLENDE FILMER.

“Jeg la tusen planer. Men kom intet sted.”

EN DØDSDØMT ER RØMT
UN CONDAMNÉ À MORT S’EST ÉCHAPPÉ OU LE VENT SOUFFLE OÙ IL VEUT
Frankrike 1956
Regi: Robert Bresson
Medv: François Leterrier, Charles Le Clainche, Maurice Beerblock
Spilletid: 99 min
Språk: Fransk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Isak Furu Krogstad

Trivia
Regissør Robert Bresson var selv krigsfange under andre verdenskrig.