Skuespiller Elisabeth Vogler (Liv Ullmann) legges inn på sykehus fordi hun ikke lenger snakker, men det ser ikke ut til å være noe galt med henne, hverken fysisk eller mentalt. Sykepleieren Alma (Bibi Andersson) får i oppgave å ta vare på fru Vogler og sammen flytter de inn i et sommerhus ved havet. De gjør alt sammen, Elisabeth stadig like taus, mens Alma åpner opp og betror seg til henne. Skillet mellom de to kvinnene hviskes fort ut på den vakre øya.
Persona er en av Ingmar Bergmans mest personlige filmer, og han sa selv at filmen reddet livet hans. Han begynte arbeidet med manus da han var innlagt på Sophiahemmet i 1965. Sykehusoppholdet kom etter det som hadde vært en krevende periode i Bergmans liv, og han stilte spørsmål ved kunstens rolle, da særlig hans eget kunstneriske arbeid. Disse spørsmålene dannet grunnlaget for det eksistensielle kammerspillet Persona.
Filmen ble oppfattet som provoserende og nyskapende da den hadde premiere i 1966, og selv etter 60 år har mange av disse elementene beholdt brodden. Skuespillerprestasjonene fra Andersson og Ullmann er hypnotiserende og fremheves av Sven Nykvists foto preget av lange tagninger og mange nærbilder. Persona er en film som ber om å diskuteres og analyseres, noe som gjøres best etter å ha sett filmen på kino (i høst).
«Kan man vara en och samma människa, precis på samma gång? Jag menar vara två människor.»
PERSONA
PERSONA
Sverige 1966
Regi: Ingmar Bergman
Medv: Bibi Andersson, Liv Ullmann
Spilletid: 84 min
Språk: Svensk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 15 år
Omtale: Rikke Bjørnsdatter Harr Dybdahl
Trivia
Ordet «persona» kommer opprinnelig fra latin og refererer til masker brukt av skuespillere.