Vi er på 1960-tallet i Japan hvor urbanisering truer skogene i Tama Hills ved Tokyo, hjemmet til en gjeng tanuki, japanske vaskebjørnhunder. Takahata bringer sin humor og miljøengasjement til historien der vaskebjørner er mer enn bare søte søppelsnokere – de er formskiftende, folklore-fortellende miljøkrigere med magiske evner. Filmen blander kulturarv med moderne problemstillinger, og gir en underholdende, tankevekkende opplevelse.

Isao Takahata var en innflytelsesrik skikkelse innen japansk animasjon. Som medgrunnlegger av Studio Ghibli, sammen med Hayao Miyazaki, formet han studioets unike stil. Han kombinerte vakker animasjon med dype, virkelighetsnære temaer, og regisserte kritikerroste filmer som Grave of the Fireflies og Only Yesterday.

Forfatterne og animatørene har virkelig latt fantasien løpe fritt her. Filmen starter rolig, men i andre halvdel skjer den virkelige magien, og det er en fryd å se på. Pom Poko er herlig, merkelig og full av særegenheter, noe som gjør den alt annet enn kjedelig. Selv om den av og til kan være litt urovekkende, er det nettopp dette som gjør filmen så fascinerende. Pom Poko kan overses blant Studio Ghiblis mange filmer, men den står absolutt støtt som en av deres minneverdige og merkeligste verk.

Etter visningen blir det konsert med BANDET Pom Poko.

“Mr. Racoon, Mr. Racoon, come out and play.”

POM POKO
POM POKO
Japan 1994
Regi: Isao Takahata
Medv: Kokontei Shinchou, Makoto Nonomura, Yuriko Ishida
Spilletid: 119 min
Språk: Japansk (engelsk tekst)
Aldersgrense: Tillatt for alle
Omtale: Helene Kvam Rognlid

Trivia
Takahata baserte karakteren Gonta på Hayao Miyazaki og hans regissørstil. Under første forhåndsvisning insisterte Miyazaki gjentatte ganger på at han ikke lignet Gonta.