TIDSRESOR

Vad är tid? Två svar skulle kunna vara «tid är vad klockor mäter», och att «tid är det som förhindrar att allt sker på en gång». Eller är tid bara ett koncept som vi människor skapat i våra intellekt? Något de flesta dock säkert kan hålla med om, er att vi använder tid som ett typ av mätinstrument, där händelser kan organiseras från det förflutna fram till det nuvarande och vidare in i framtiden. Vi använder också tidsbegrepp som sekunder och minuter för att mäta varaktigheten av händelser och perioderna mellan dessa. Att kunna färdas genom tid, som man kan färdas mellan geografiska punkter, eller att uppleva tid snabbare eller saktare än resten av världen går att finna som teman i historier så långt tillbaka som 700 f.kr., vilket säger oss att människor länge har funderat kring tid och dess oundvikliga påverkan på våra liv. Bevis för att lyckade tidsresor har genomförts har tyvärr inte funnits, och ex. ett mystiskt klipp ur Charlie Chaplins film The Circus från 1928, där en gammal kvinna märkligt nog ser ut att prata i en mobiltelefon har förklarats med en typ av hörapparat som fanns på den tiden. Många filmer och böcker omhandlar detta spännade ämne, och några vanliga teman är att genom ny kunskap förändra tidigare händelser, att «beskydda» tidens naturliga gång, eller att resa tillbaka i tiden för att förhindra en dystopisk framtid. “Nu återstår en viktig fråga: till vilken tid skulle du resa?”

Tekst: Maja Bergman

Filmer som vises i temaet TIDSRESOR:
SAFETY NOT GUARANTEED
TWELVE MONKEYS


JOHN CARPENTER

John Carpenter (1948) elsket film fra en ung alder, fra lavbudsjettsskrekkfilmer som The Thing From Another World og høybudsjetts sci-fi som Forbidden Planet. Mens han studerte film i California begynte han å jobbe med Dark Star (1974), en lavbudsjetts sci-fi-komedie. Han sluttet på universitetet for å fullføre filmen, som ble en døråpner inn i filmbransjen. Halloween (1978) ble en enorm suksess mye pga. Carpenters stramme fortellerstil og egenkomponerte musikk. Videre jobbet han med høyere budsjetter på studiofilmer som den beintøffe og futuristiske Escape From New York (1981) med Kurt Russel som Snake Plissken, som leter etter presidenten av USA på fengselsøya som N.Y. er gjort om til. Russel og Carpenter fortsatte samarbeidet med rominvasjonsfilmen The Thing (1982), hvor polforskere må hanskes med et dobbeltgjengermonster. Disse filmene gjorde det ufortjent dårlig kommersielt, men regnes i dag som sjangerklassikere. Carpenter fortsatte gjennom åttitallet med lavere budsjetter og leverte spennende sjangerfilmer som Christine (1983) om en hjemsøkt bil, og kultklassikere som Big Trouble in Little China (1986). Dessverre klarte han ikke å opprettholde kvaliteten utover nittitallet, foruten et par filmer og to episoder av tv-serien Masters of Horror (2005). Carpenter har uttalt at nå for tiden overlever han på å håve inn penger på remakes av filmene sine mens han sitter hjemme og spiller tv-spill og røyker tjall. Grei pensjonist-tilværelse det!

Tekst: Espen Olaisen

Filmer som vises i temaet JOHN CARPENTER:
STARMAN
IN THE MOUTH OF MADNESS
DARK STAR


STEAMPUNK

Som en undersjanger av sci-fi, og til dels fantasy, er steampunk en interessant vri i forhold til sine sjangersøsken. Opprinnelsen til steampunk er science fiction fra gamle dager, hvor fantasien gjerne bommet kraftig på den framtidige realiteten. I etterkant endte mye opp med å bli nokså anakronistisk, men det åpnet dermed opp for en alternativ setting: retro sci-fi med en over-the-top-tilnærming til 1800-tallets teknologi og livsstil. Settingen er ofte satt til en mer fantasifull variant av virkeligheten, gjerne tungt basert på den viktorianske perioden i England, eller pionertiden i Nord-Amerika. Vi finner også mer obskure varianter som f.eks. post-apokalyptiske settinger med resirkulering av gammel teknologi, og helt alternative universer som blander av hjertets lyst. Teknologien gir ofte grunnlaget for utviklingen i historien, og er som oftest basert på dampmaskiner (derav steam) eller alternative energikilder. Teknologien har utviklet seg videre uten ankomsten av forbrenningsmotoren, elektrisitet, transistoren osv., men yter gjerne minst like bra som nåværende teknologi. Sjangeren kan være vanskelig å mestre siden den er så designorientert. Mange filmprosjekter har endt opp med å legge ned mer tid i design enn historie og karakterer. Steamboy fra 2004 er et prakteksempel på dette. I andre enden av spekteret finner vi filmer som Laputa – Castle in the Sky, som gir oss en smakebit på hva sjangeren virkelig er god for.

Tekst: Thomas Skogstad

Filmer som vises i temaet STEAMPUNK:
LAPUTA - HIMMELSLOTTET
THE FABULOUS WORLD OF JULES VERNE


ALEX GARLANDS DYSTOPISKE HJØRNE

Dystopi, eller anti-utopi er det motsatte av “et godt sted”, og beskriver en uønsket samfunnsmodell. Dystopiske fortellinger omhandler i bunn og grunn negativitet, og fattigdom, undertrykkelse, vold, sykdom, knapphet, forurensning og andre negative eksternaliteter er ofte til stede i dystopisk samfunn. I andre tilfeller er hendelser og omgivelser er tilsynelatende i orden, men det ligger noe foruroligende, nedtrykkende og skremmende bak normaliteten. Science fiction er særs ofte hensatt til et dystopisk samfunn. Innenfor litteraturen har H.G. Wells (When the Sleeper Wakes), George Orwell (1984), Jonathan Swift (Gulliver’s Travels) og vår egne Henrik Wergeland (De sidste Kloge), blant mange andre, bidratt til å fylle bøker med dystopisk litteratur. Romanforfatter og manusforfatter Alex Garland (født i England i 1970) er en av de som nærmest er vasstrukken i den dystopiske sjangeren, som vises i alt hans arbeide. Garland tok sin bachelorgrad i kunsthistorie ved University of Manchester i 1992. I årene som fulgte skrev han romanene The Beach (1996), The Tesseract (1998) og The Coma (2004). I tillegg til romanene har Garland vært manusforfatter for en rekke filmer, som 28 Days Later (2002) og Ex Machina som har utgivelse i Norge i mars/ april 2015. I dette temaet har vi valgt to filmer der Garland har skrevet manus basert henholdsvis på tegneserien Judge Dredd og Kazuo Ishiguros roman Never Let Me Go.

Tekst: Ole Andreas Berntsen


Filmer som vises i temaet ALEX GARLANDS DYSTOPISKE HJØRNE:
DREDD
NEVER LET ME GO


DRØMMEVERDENER

Psykologen Daniel Goleman konstaterer at dagens psykologiske modeller i Vesten utelukker anerkjennelsen eller undersøkelsen av den tilstanden som er den sentrale forutsetning i praktisk talt alle de psyko-åndelige systemene i Østen. Det gjelder naturligvis Oppvåkningstilstanden, også kalt Buddha-bevissthet. Ken Wilber presen- terer gjennom flere innlegg det spektrum av erkjennelsesmessige utviklingsnivåer som individet klatrer oppover fra fødselen av. Dette spektrum kan inndeles i tre hoved- stadier: de før-rasjonelle nivåer (før fornuftens utvikling, der barnet er), de rasjonelle nivåer (der ordinære voksne er), og de transrasjonelle nivåer (der yogier og mystikere er). Hvert erkjennelsesnivå har sin spesifikke psykopatologiske risiko, og hvert nivå av psykopatologi krever en dertil egnet psykoterapi. I et innlegg av Roger Walsh skjelnes det mellom ulike transrasjonelle tilstander: de sjamanistiske (”reise-dynamiske”), de buddhistiske (oppmerksomhetsutviklende) og de yogiske (konsentrasjonsutviklende). Drømmer er en viktig del av menneskers indre liv, og benyttes i psykoterapi. I filmer som Inception, Paprika og The Cell går noen inn i andres drømmer for terapeutiske formål, for å plante ideer eller stjele informasjon. Filmer som utspiller seg helt eller delvis i drømmeverdenen er ofte fragmentariske og surrealistiske, på lik linje med ekte drømmer, og det gjelder også de to filmene i dette temaet.

Tekst: Ole Andreas Berntsen

Filmer som vises i temaet DRØMMEVERDENER:
VITENSKAP OM DRØMMER
THE HOURGLASS SANATORIUM


ALTERNATIVE VIRKELIGHETER

Alternative virkeligheter er scenarioer som har sitt utspring fra spekulasjoner og filosoferinger om hva som kunne ha vært annerledes. Slike scenarioer forkommer ofte i science fiction og fantasy, men kan også forekomme i filmer som ikke tilhører disse to sjangrene. Disse ”hva om?”-scenarioene kan fungere som kritikk av konformitet, ignoranse og likegyldighet, som i Dickens Et Juleeventyr. Alternativ virkelighet kan finne sted ikke bare fremtida, men også i nåtida og fortida. Dette gjelder spesielt for historier der utfallet er avhengig av personenes valg og situasjon: Hva om man hadde vært født under et annet regime? Ville man hatt andre verdier, en annen personlighet, kanskje et bedre eller dårligere liv? Hva om man hadde tatt en annen studieretning eller jobb, eller gjennomført noe man originalt aldri fikk gjort? The Butterfly Effect og Sliding Doors et gode eksempler på slike historier. Det har blitt kreert mange idéer om hvordan alternative virkeligheter oppstår. En mulig forklaring er at historiens gang endres ved tidsreiser, som ofte fører til paradokser eller helt nye tidslinjer. Noen ganger møter man andre samfunn på andre planeter. I andre tilfeller eksisterer det hele univers eller dimensjoner separate fra vårt eget. En annen mulighet er virtuelt skapte verdener, generert av romvesen, roboter eller mennesker med kraftige datamaskiner. Dette åpner et interessant filosofisk spørsmål: Hvis noe oppleves som ekte for oss, er det da ekte?

Tekst: Majken Berg

Filmer som vises i temaet ALTERNATIVE VIRKELIGHETER:
WORLD ON A WIRE
COHERENCE


SWORD AND SORCERY

Sverdsvingende helter, vise trollmenn og flammesprutende drager. Slike bilder får vi når vi tenker på fantasisjangeren, hjulpet på god vei av populariteten til filmene om Ringenes Herre og trollgutten Harry Potter. Fantasi har alltids vært en av menneskenes definerende egenskaper, og grunnen til at vi har klart å strekke oss dit vi er. Mange legger kanskje fra seg barndommens fantastiske verdener når de trer inn i de voksnes verden, men det betyr ikke at de blir glemt, og det er fortsatt mange som gjerne reiser dit igjen. Med sine røtter i mytologiske fortellinger, og gjennom kinematografens magi, er det mange filmskapere som har latt seg inspirere til å bringe disse fantastiske verdene til det store lerretet. Her i Europa er det spesielt den greske mytologien, og senere legendene til de britiske øyene, som har vært dominerende. Det er historier som handler om individer som drar ut på episke reiser, hjulpet av sin sterke sverdarm og ulike magiske artefakter. En slik legende blir komisk gjenfortalt i vår andre film i dette temaet, Monty Python and the Holy Grail. Vesten er langt fra den eneste regionen med sine helter og legender, og i første film i temaet vender vi øyet østover, og får med oss en av Asias fabelaktige fantasifilmer, nemlig Snikende tiger, skjult drage, en film om ære og visuelt slående sverdkamper. Så her er det bare å slipe sverdet og pakke ned tryllestaven, for i ordene til Bilbo Baggins: ”We’re going on an adventure!”

Tekst: Kjell Kenneth Moens

Filmer som vises i temaet SWORD AND SORCERY:
SNIKENDE TIGER, SKJULT DRAGE
MONTY PYTHON OG RIDDERNE AV DET RUNDE BORD