HVA VIL HØSTEN BRINGE?

Da går vi inn i andre og siste del av vår feiring av Verdensteatrets første 100 år i Tromsø, og vi serverer igjen et godt utvalg av filmer fra mange epoker, og mange deler av verden. Som i forrige semester har vi valgt å ha mange små tema med to filmer hver, i stedet for de tre filmene vi vanligvis har, for å få så mye bredde som mulig i utvalget. Som i vår har vi et utvalg av sjangre, som kampsportfilm og synthwave, men i høst fokuserer vi i enda større grad på ulike filmbevegelser. Både den franske, italienske og britiske bølgen er med, sammen med den danske dogmebevegelsen, det nye Hollywood og bølgen med skeive filmer som startet på 90-tallet. I høst går vi ikke fullt 100 år tilbake i tid, men vi kommer oss i hvert fall til Sovjetunionen anno 1929, med Mannen med filmkameraet. 

Kinoåret har så langt gått stort sett uten overraskelser, og det ser faktisk ut til at de som lager filmer også har bestemt seg for å ta et dypdykk i filmhistorien. Som vanlig de siste årene har det vært mange oppfølgere, nyinnspillinger og adaptasjoner på toppen av inntjeningslista, med blant annet oppfølgere til Finding Nemo og Independence Day og nyinnspillinger av Ghostbusters og Jungelboken. Superhelter forsetter å være populære, og Marvel ser ut til å lage de mest populære filmene om lystige, fargerike overmennesker. DC har ikke fått like bra tilbakemeldinger fra fansen, men de tapte vel heller ikke penger på sine filmer om veldig alvorlige menn i grå drakter som roper mye. Høsten er heller ikke full av originale ideer. Vi kan se fram til en ny Star Wars, en ny Bridget Jones og en ny Harry Potter, samt nyinnspillinger av et stort utvalg filmer, som The Magnificent Seven, Blair Witch, Ben-Hur og den «klassiske» Disneyfilmen Peter og dragen. Det kommer selvsagt også noen originale filmer ut, men de drukner litt i årets storsatsing på velprøvde franchiser og adaptasjoner av bøker, spill og tegneserier.

Nå foregår det jo faktisk ting utenfor filmverdenen også, og noen ganger er virkeligheten faktisk nesten like interessant som feberdrømmene til manusforfatterne. I USA står kampen mellom en moderat demokrat som ble trukket et godt stykke lengre mot venstresida av en sint sosialist, og en frittalende oransje høyrepopulist som ingen trodde kom til å vare en måned i republikanernes primærvalg, og det er jo alltid god underholdning. Samtidig ser det ut til at verdens mest vellykkede terrororganisasjon taper terreng i kjerneområdene sine, men de svarer med stadig flere angrep i resten av verden. Mange har flyktet fra brutaliteten i området, men det er usikkert om de kan flytte tilbake selv om IS knuses fordi tørken som var med på å starte borgerkrigen i Syria ikke viser tegn til å forbedre seg, men antageligvis blir verre etter hvert som temperaturen i verden øker og klimaet endrer seg tilsvarende. Om ti års tid lages det vel enten lystige komedier om det mest underholdende valget i USAs historie, eller mørke dystopiske ikke-fiksjonsfilmer om opptakten til sammenbruddet av verden som vi kjenner den. Så vi får se hvordan det går til slutt.

Tekst: Bjarne Husabø