HVOR ER SVEVEBRETTET MITT?

Da kommer vi altså straks til 21. oktober 2015, og om det ikke har vært noen store teknologiske framskritt de siste par månedene så glimrer fremdeles svevebrettene med sitt fravær. Nå kjørte riktignok Tony Hawk på et fungerende sådan, men siden det kun kan sveve over ledende overflater blir det antageligvis ikke tatt i bruk i bybildet med det første. Dette problemet gjelder for mange av de andre teknologiske vidunderne vi har blitt lovd av ulike filmer: De eksisterer teknisk sett, men er så upraktiske at de ikke kan sammenlignes med det vi har sett på film. Rakettbelter har vært under utvikling siden 1919, men de beste modellene kan fremdeles bare fly i noen minutter. Flygende biler har heller ikke tatt helt av, i stor grad fordi de fungerende modellene egentlig er småfly med hjul. Dagens roboter kan knapt gå ned trapper, langt mindre jage folk gjennom forlatte fabrikker, og uansett er de ikke i nærheten av å være intelligente nok til å skjønne at de ikke trenger mennesker lenger. En av de tingene vi virkelig mangler i dagens samfunn er en uendelig energikilde, f.eks. fusjon, som har vært 30 år inn i framtida i over et halvt århundre.

En helt annen sak er teknologien vi har i dag som film og litteratur ikke forutså. Vi henger kanskje etter med svevende ting, animatroniske skapninger og energiproduksjon, men noen former for elektronikk har til gjengjeld kommet mye lenger enn de fleste filmer kunne forutse. Jeg har sett flere intergalaktiske romskip der kommandosentralen er fylt av gigantiske CRT-skjermer med blinkende grønn tekst og strekgrafikk, og der informasjon lagres på magnetbånd og disketter. Internett og mobiltelefoner glimrer også med sitt fravær i de fleste gamle filmer, selv om de militære alternativene ofte er tatt med. Hvis vi går helt tilbake til filmens fødsel, da bensinmotoren og elektrisiteten var nye, var det fremdeles noen filmer som tenkte seg at dampkraft kom til å dominere industri og transport i framtida også. Dette har lite å gjøre med høstens program, som inneholder veldig få framtidsvisjoner i forhold til det våren hadde, men det er interessant å tenke på hva noen av de mest kreative hjernene i verden klarer å dikte opp, og hvor mye av det de dikter opp som faktisk blir virkelighet.

Tekst: Bjarne Husabø